mandag, den 17. oktober 2011

Ivrige kulturhusbrukere

MEDIUM


Annenhver nordmann oppgir å ha besøkt et det siste året. Men lønner det seg å ha et kulturhus i hver bygd?


Tekst: Nanna Baldersheim
Foto: Kilden teater- og konserthus, Kristiansand


Det er en undersøkelse gjennomført for Norsk Kulturhusnettverk som viser dette. Og det er befolkningen i Sogn og Fjordane som er aller ivrigst - her oppgir to av tre at de har vært på kulturhus det siste året. I Østfold er tallet, lavest - her har 4 av 10 gjort det samme. Brukertallene kan antakeligvis gjenspeile det generelle kulturtilbudet i regionen. Mer tettbebygde strøk vil ha flere kulturinstitusjoner og kinosaler å fordele besøkerne på.

Det er konserter som er det mest brukte tilbudet. Rundt halvparten av kulturhusbrukerne har gått på konsert, og deretter følger kino og forestillinger innen teater, dans eller opera.

- Vi kan nå slå fast at det er vanlig å benytte kulturhus for folk flest. Enkelte politikere har kanskje undervurdert kulturinteressen i befolkningen, kulturhusenes forankring i folks hverdag og betydningen for bosetningen landet rundt, sier profesor Anne-Britt Gran, som er daglig leder i Perduco Kultur og ansvarlig for undersøkelsen.

Myter om kulturhus

Aase Marthe Horrigmo, doktorgradstipendiat i statsvitenskap og journalist, forteller om en annen side av kulturhusvirkeligheten i Minerva- og Aftenposten-kronikken "Kulturhus lønner seg ikke".

Ifølge Horrigmo bør politikere vokte seg for å tro at det nye kulturhuset skal lønne seg økonomisk eller trekke flere turister og nye innbyggere til bygda.

- 3 av 10 kommuner bygger eller skal bygge kulturhus. Men kulturhusene er verken en magnet på jobber, kreative innbyggere eller turister. Derfor bygges mange av dem på feil grunnlag, skriver Horrigmo.

- En stor del av kulturhusene er underbudsjetterte, både i byggefasen og i driftsfasen. Mytene om effektene kulturhusene kan komme til å få, bidrar til underbudsjetteringen fordi de skaper en illusjon om at kulturhusene vil lønne seg, enten direkte gjennom høyt billettsalg, eller indirekte ved å tiltrekke seg innbyggere og turister, uttaler statsviteren, som viser til tall fra KS og siste nummer av Stat og styring.

- En utfording

KulturhusNettverket er ikke ukjent med at det ikke bare er velstand bak kulturhusfasadene.

– Hovedbildet er at norske kulturhus går godt, men økonomien er en utfordring, sier daglig leder Thor Olav Fjellhøi i Norsk Kulturhusnettverk til KS.

- Betydningen av kulturfaglig kompetanse blir undervurdert, og politikerne er ofte ikke klar over hvor dyrt det er å drifte et moderne, teknisk avansert kulturhus. Et kulturhus kan heller ikke være selvfinansierende. 60–70 prosent egeninntekter er maks av det man kan få til, sier Fjellhøi.