fredag, den 4. november 2011

- Vi trenger 25

MEDIUM


Bransjen mener det er overproduksjon av skuespillere. Hvert år kommer mellom 80 og 100 nyutdannede ut på arbeidsmarkedet.


Tekst: Nanna Baldersheim
Foto: Kunsthøgskolen i Oslo.


Telemarksforskning har nylig gjennomført en utredning om skuespillerutdanning og arbeidsmarkedet i Norge. Det viser seg at det til sammen kommer mellom 80 og 100 ferdigutdannede skuespillere ut på jobbmarkedet hvert år, mens bransjen mener at behovet ligger på rundt 25 skuespillere årlig.

- Utredningen vår viser at det er bred enighet om at det er et øvre tak på hvor mange norske skuespillere som trengs utdannet årlig, og at vi er i nærheten av det taket. Mange mener at et antall på rundt 25 høyskolekandidater årlig er et passende antall nyutdannede skuespillere,sier forskeren.

Overproduksjon: uetisk, men bra for kvaliteten?


Samtidig ble det klart at en viss overproduksjon av skuespillere kan være positivt.

- Overrekrutteringav skuespillere i rene tall, dvs. flere utdannet enn det finnes relevant arbeid til, kan forsvares ut i fra tre argumenter: For det første fordi studenter med en ambisjon skal få anledning til å forfølge et utdanningsønske; for det andre fordi spesialisert kompetanse kan påvirke arbeidsmarkedet og dermed blir etterspurt over tid; for det tredje at et overskudd av skuespillere kan være kunstnerisk produktivt, blant annet fordi muligheten til å velge ut de besteskuespillerne øker, forklarer Hylland.

- Det er jo så at det være flere enn det er jobber til hvis du skal få noen kvalitet opp, formulerer en av informantene til utredningen dette poenget.

Men det er ikke uproblematisk at det blir utdannet mange flere skuespillere enn det er jobber til, forklarer forskeren:

- Fra en samfunnsøkonomisk og velferdspolitisk synsvinkel er det ikke bra. For mye ressurser går til spille til utdanningsløp som renner ut i sanden; for mange unge investerer i utdanninger som ikke gir relevant arbeid; for mange opparbeider store studielån med sikte på yrkeskarrierer som aldri tar av. Problemet med overrekruttering forsterkes av at skuespillerstudiene gjerne har preg av en spesifikk håndverksutdanning med begrenset overføringsverdi til andre arbeidsområder.

Ifølge utredningen har Skuespillerforbundet vurdert å melde enkelte private utdanninger til Forbrukerrådet for villedende markedsføring av sine studietilbud.

- En del bortkastede penger er det, sier en teatersjef i undersøkelsen.

- Især for disse som kommer fra England og har brukt 90 000 kr bare på skolepenger. Det er jo store summer for unge mennesker som skal betales tilbake.

Frilans eller fast?

Andelen frilansere blant norske skuespillere har økt kraftig de siste årene. Mens om lag 1/3 av medlemmene av Skuespillerforbundet var frilansere på begynnelsen av 1990-tallet, gjelder det samme over 2/3 i dag. Flere skuespillere etablerer seg dessuten med egne, ofte midlertidige prosjekter utenfor de etablerte institusjonene.

Hvis du vurdereren skuespillerutdannelse og ønsker deg en fast jobb, kan det se ut til at det lønner seg å ta en praktisk orientert utdannelse i Norge:

- Resultatene frautredningen tyder på at sjansen for å ha fast arbeid er lavere for personer med kunstutdanning fra utlandet og personer med kunstteoretisk utdanning, sier forskeren.

Kjønn har ingen betydning for fast ansettelse:

- Vi finner ingen forskjeller i sannsynligheten for fast arbeid mellom menn og kvinner.

Nettverk er alt

Hylland forteller at rekrutteringen til ansettelser og produksjoner ofte skjer via uformelle informasjonskanaler eller nettverk.

- Teatrene kjenner aktuelle skuespillere og deres kvaliteter godt, enten gjennom kollegaer og/eller fordi de har sett enkelte skuespillere i forestillinger ved andre teatre: Norge er et lite land; scenekunstmiljøet er lite og oversiktlig.

En av teatersjefene som er blitt intervjuet – og anonymisert – i utredningen, utdyper:

- Når det gjelder rekruttering til stykkontrakter hvor vi ikke gjennomfører audition, altså hvor vi for eksempel skal vi ha en pastor Manders til Gjengangere neste år, som vi ikke har her på huset, dels fordi at de som kunne ha spilt pastor Manders, er opptatt. Dessuten har vi lyst til at det skal være en utenfra i den rollen, fordi vi tror det kan gi noe tilproduksjonen. Så da er det ikke noen audition. Da sitter vi med Skuespillerkatalogen, med vår egen katalog oppi hodet, og så diskuterer regissøren og dramaturgen og jeg hvem vi kunne tenke oss i den rollen. Da ringer man først til en profilert skuespiller og får nei fra ham, og så ringer du til en annen profilert skuespiller og får nei fra ham, og så videre…

Skuespillerforbundet mener i utredningen at denne uformelle praksisen er uheldig for nyutdannede, frilansere og dem som ikke har et stort nettverk:

- Noe som er blitt veldig etterspurt fra våre frilansmedlemmer er åpne auditioner på teatrene. Det er veldig få åpne auditioner. Det er veldig stor grad en intern castingprosess, sånn at det er veldig mange som aldri får sjansen. Og det er klart at det er veldig frustrerende.